Da jeg var liten gikk jeg ofte rundt og sang på tulleengelsk og tullefransk. Noe har alltid dratt meg ut i verden for å lære mer om andre kulturer og språk.

Jeg var mildt sagt fortvilet da foreldrene mine vurderte å dra på Hardangervidda over bilferie i Europa. Norge og nordmenn kjente vi jo til fra før, og på Hardangervidda kom det mest sannsynlig til å være nesten tomt for folk. Jeg var mest interessert i det som lå utenfor landegrensene.

Imens tok jeg til takke med å reise i bokhyllene på biblioteket. Der drømte jeg meg bort i alle slags fantastiske verdener og sugde til meg fortellingene om andre mennesker som en svamp.

I voksen alder har jeg tatt igjen for kallet fra utlandet ved å reise så langt øst og vest som overhodet mulig samt bo i England, Ecuador, Spania og nå Portugal. 

Jo flere språk jeg lærer, desto mer finner jeg tilbake til meg selv, hvis det gir mening? Jeg tror vi er her i verden for å lære av hverandre og finne tilbake til hverandre ved å lære hverandres språk. Vi er jo alle bygget opp av materialene som stammer fra stjernestøvet som ble spredd rundt i universet da verden ble til.

Jeg ser på det som mitt kall å lære bort spansk til andre nordmenn, slik at de også kan få glede av alt som finnes i det spansktalende universet.

PS! Hvis du vil ha en sånn formell oppsummering av yrkeslivet mitt, trykker du bare på linken til LinkedIn nedenfor.